TLF:
22 78 84 84
Hvorfor kastrere/sterilisere og merke din katt eller kanin?
I hele november har vi kampanje med rabatterte priser på sterilisering, kastrering og ID-merking av katter på klinikken. Her følger litt informasjon om hvorfor dette er viktig.
Kastrering av hannkatt
Ukastrerte hannkatter har en adferd som gjør at de vil streife over store områder. De er i tillegg ivrige på å forsvare sitt revir, og sloss gjerne med andre katter. Dette gjør at de er mer utsatt for å bli borte, skadet, samt pådra seg smittsomme sykdommer som særlig herreløse katter kan være bærere av. De kan selvfølgelig også bidra til at det blir flere eierløse katter dersom den finner en ukastrert hunnkatt og pare seg med. Kjønnsmodningen hos hannkatten merkes ofte ved at urinen lukter mer og innekatter vil kunne markere inne ved å urinere på ulike objekter. Hannkatter blir kjønnsmodne ved 4-6 måneders alder. Etter kastreringen vil ikke katten være formeringsdyktig, og de fleste av symptomene nevnt over vil avta.
Sterilisering av hunnkatt
Ukastrerte hunnkatter kan også streife, om ikke like langt som hannkattene. De fleste katter har brunstsesong og de kommer i brunst mange ganger i løpet av denne. Sesongen starter ofte i januar og strekker seg til utpå høsten. Enkelte katter kan likevel komme i brunst gjennom hele året. Dette gjelder særlig innekatter da lys og klimaforhold påvirker kattens brunstsyklus.
Katter har indusert ovulasjon, dvs at eggløsning kun skjer dersom katten parres. Dersom katten ikke får eggløsning kommer brunsten vanligvis med 2-3 ukers intervaller, men det kan variere fra 7-40 dager, og enkelte katter har konstant brunst. Får katten eggløsning uten at den blir drektig kommer brunsten igjen etter ca 6 uker. Utekatter som ikke er sterilisert kan få to eller flere kull i året med 3-5 unger i kullet, og kattungene blir kjønnsmodne i 7-8 måneders alderen. Vi anbefaler derfor å kastrere/sterilisere ved 4-6 måneders alder.
Typiske brunstsymptomer hos katt er at de blir mer kjælne og kontaktsøkende, de kan gni seg inntil for eksempel møbler og bena til mennesker, mjaue mer og rulle rundt på gulvet. Utover i brunsten øker symptomene, de holder halen til siden, kan ha hyppig urinering og økt behov for å forlate hjemmet. Enkelte katter kan også bli mer aggressive under brunsten. Brunstsymptomene kan hos mange katter bli ganske sterke og dermed plagsomme for både eier og katt.
Etter steriliseringen vil ikke katten lenger komme i brunst og kan derfor ikke bli drektig. Inngrepet har lite bivirkninger. En sterilisering vil også redusere risikoen for svulster i jurkjertlene. Steriliseres katten før første løpetid reduseres denne risikoen med opptil 90%. P-piller til katt øker derimot risikoen for utvikling av jursvulster og er derfor kun anbefalt til avlskatter der sterilisering ikke er aktuelt og da i kortest mulig periode.
Katter kan få to eller flere kull i året med 3-5 unger i kullet, og kattungene blir kjønnsmodne i 7-8 måneders alderen. Vi anbefaler derfor å kastrere/sterilisere ved 4-6 måneders alder. Generelt vil katter som kommer bort fra hjemmet sitt være mer utsatt for skader, parasitter og sykdom. Dersom katten ikke er merket er det nærmest umulig å finne tilbake til en eier, og umerkede, skadde katter som bringes inn, og som dyrebeskyttelsen ikke har mulighet til å ta seg av, blir derfor ofte avlivet.
ID-merking
ID-merking av katt er veldig viktig for å finne tilbake til eier ved bortkommen katt, påkjørsel osv., og for å skille huskatter fra eierløse katter. Innekatter bør også merkes. Alle katter kan komme seg ut. Selv om man bor i blokk i 4. etasje elle høyere så kan katten falle ut av et vindu eller fra balkongen og klare seg, eller bli skadet. Da er det fortvilende og ikke finne eier. Innekatter er mer utsatt for å komme seg bort fra hjemmet, bli jaget av andre katter osv da de aldri har vært ute før. Vi anbefaler derfor på det sterkeste og ID-merke alle katter inne som ute.
Katten får en microchip med et nummer implantert under huden i nakken. Chipen avleses med en skanner, som fins hos alle veterinærer, politi, Viking og Falc. Opplysninger i tilknytning til chipen (navn på katt, eier, adresse osv.) lagres i et sentralt register (www.dyreidentitet.no) for hund og katt slik at man enkelt kan oppspore eier ved behov. Katten trenger ikke beroligende for å få chip. Vi anbefaler også at katten får tattovert bokstavene "ID" i venstre øre slik at en kan se at den er merket og dermed tilhører noen. Katten må få beroligende for å gjøre dette. Det kan derfor være lurt å gjøre dette samtidig som den blir kastrert eller sterilisert da den allikevel skal i narkose. Det er rabattert pris om man ønsker å gjøre alt samtidig.
Hvorfor bør jeg kastrere/sterilisere kaninen min?
Både hann- og hunnkaniner bør kastreres og steriliseres hovedsakelig for å unngå uønsket formering, men også for å dempe aggressivitet. Dette er spesielt viktig der flere kaniner bor sammen, da de kan påføre hverandre store skader, og ofte går etter kjønnsorganer. Hunnkaniner over 2 år som ikke er steriliserte har også økt risiko for å utvikle livmorkreft. Dyrebeskyttelsen har også registrert en økning i antall kaniner som blir funnet ute, og merking av kanin vil være med på å forebygge dette.
